Norwegische Verteilschriften

Hvordan kommer jeg til himmelen?

Spørsmålet omevigheten blir fortrengt av mange mennesker. Det observerer vi til og med hos slike som gjør seg tanker om slutten på sitt liv. Den amerikanske skuespillerinne Drew Barrymoore spilte som barn en hovedrolle i fantasifilmen ”E.T. – den overjordiske”. Da hun var 28 år gammel (født 1975), sa hun: ”Skulle jeg dø før  katten min, så gi  den min aske å spise. Så lever jeg i hvert fall videre i  katten min.” Er ikke denne uvitenhet og kortsiktighet angående døden  forskrekkende?

I Jesu tid kom mange mennesker til han. Deres anliggender var nesten alltid av jordisk art:

• 10 spedalske ville bli friske (Lukas 17,13),
• Blinde ville bli seende (Matteus 9,27),
• En ventet hjelp ved en arvestrid (Lukas 12,13-14),
• Fariseerne kom med det listige spørsmålet om de skulle betale skatt til keiseren (Matteus 22,17).

Kun få mennesker kom til Jesus for å få vite hvordan man kommer til himmelen. En rik ung mann oppsøkte han med spørsmålet: ”Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?” (Lukas 18,18). Han fikk høre hva han skulle gjøre, nemlig: selge alt som  hjertet hans klamret seg til, og følge Jesus. Fordi han var veldig rik, fulgte han ikke Jesu råd, og gav dermed avkall på himmelen. Det fantes også mennesker som ikke lette etter himmelen, men ble henvist til den da de møtte Jesus. De grep  øyeblikkelig denne anledningen. Sakkeus ville gjerne se Jesus. Men han fikk mer enn han hadde ventet. Etter Jesu besøk i Sakkeus’ hus – så å si ved kaffebordet – fant han himmelen. Jesus slo fast: ”I dag er frelse blitt dette hus til del” (Lukas 19,9).

Hvordan finner man himmelen?

Ette det som er sagt hittil, ser vi at:, kan vi si:

• Himmelriket finner man på en helt bestemt dag. Det er godt å vite, for så er det også for deg, kjære leser, mulig i dag å gripe det evige liv hos Gud.
• Ervervelsen av himmelriket er ikke avhengig av en prestasjon fra vår side.
• Himmelriket kan man finne helt uforberedt.

Våre egne ideer om  å komme til himmelen blir vanligvis gale, hvis de ikke tar utgangspunkt i Guds ord. En visesanger hadde en gang en vise om en klovn, som etter mange år i et sirkus trakk seg tilbake fra tjenesten. Hun sang: ”Han kommer sikkert til himmelen, for han har gjort menneskene glade.” En rik veldedighetsdamee bygget et fattighus hvor 20 kvinner kunne bo gratis. Men hun hadde satt en betingelse: kvinnene måtte forplikte seg til å be en time hver dag for hennes sjels frelse.

Men hva bringer oss virkelig til himmelen?

For å  svare klart og tydelig på dette spørsmålet har Jesus fortalt oss en lignelse. I Lukas-evangeliet (kap. 14,16) forteller han om en mann (som i lignelsen står for Gud) som ville holdee et stort gjestebud (som i lignelsen står for himmelen), og i første omgang sendte invitasjoner til bestemte personer. Alle svarene er  nedslående. Den ene etter den andre begynner å unnskylde seg. Den første forklarer: ”Jeg har kjøpt en åker...”; den andre: ”Jeg har kjøpt fem par okser...”; den tredje: ”Jeg har tatt meg en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.” Jesus avslutter lignelsen med husbondens dom: ”Ingen av dem  som var innbudt, skal smake mitt festmåltid” (Lukas 14,24).

Av dette kan vi se at man kan vinne eller miste himmelriket. Det springende punkt er om vi tar imot eller avviser invitasjonen. Kan det være enklere? Vel neppe. Dersom   mange mennesker en gangvil bli utelukket fra himmelen, så er det ikke fordi de ikke kjente veien, men fordi de har avslått innbydelsen.

De tre personene som blir nevnt i lignelsen, er ingen forbilder for oss, for ingen av dem tar imot innbydelsen  til festen! Finner festen nå ikke sted? Å jo! Etter  avbudene sender husbonden sine invitasjoner i alle retninger. Men nå blir det ikke trykt fine kort, nå gjelder det enkle ropet: ”Kom!” Og hver og en som tar imot invitasjonen, får en sikker plass på festen. Hva skjer nå? Folk kommer – til og med i store skarer. Etter en tid gjør husbonden opp en foreløpig status: det er ennå ledige plasser! Han sier til sine tjenere: ”Gå ut en gang til og inviter flere!”

Her vil jeg nå overføre lignelsen på oss, for den treffer akkurat vår situasjon i dag. Det er ennå ledige plasser i himmelen, og Gud sier til deg: ”Kom,  ta din plass i himmelen! Vær klok og reserver den for evigheten! Gjør det i dag!”

Himmelen er utrolig vakker, og derfor sammenligner vår Herre Jesus den med en stor fest. I 1.Korinter-brevet (Kap. 2,9) står det skrevet: ”Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham.” Ingenting, absolutt ingenting på denne jorden kan tilnærmelsesvis sammenlignes med himmelen. Så ubegripelig vakkert er det der! Under ingen omstendighet må vi gå glipp av himmelen, for den er særdeles dyrebar. En har lukket porten til himmelen opp for oss. Det er Jesus, Guds Sønn! Han kan vi takke for at det er så enkelt å komme dit. Det kommer bare an på vår vilje. Bare den som er så kortsiktig som de tre mennene i lignelsen, tar ikke imot innbydelsen.

Frelsen skjer gjennom Herren Jesus

I Apostlenes gjerninger (kap. 2,21) leser vi et veldig viktig vers: ”Hver den som påkaller Herrens navn (Jesus), skal bli frelst.” Dette er en kjernesetning i Det Nye Testamente. Da Paulus satt i fengsel i Filippi, gjorde han det klart i samtalen med fangevokteren: ”Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus!” (Apostlenes gjerninger 16,31). Dette budskapet er riktig nok kort og knapt, men gjennomgripende og livsforandrende. Ennå samme natt vendte fangevokteren om til Jesus.

Det er noe som vi absolutt må vite: Jesus vil gjerne få oss vekk fra den veien som fører til fortapelsen, til helvete. Om himmel og helvete sier Bibelen at vi skal være der for evig . Det ene stedet er herlig, det andre skrekkelig. Et tredje sted finnes  ikke. Fem minutter etter døden vil ingen mer si at alt tar slutt ved døden. Ved Jesu person blir alt avgjort. Vårt evige oppholdssted er avhengig av den ene personen: Jesus – og vårt forhold til Ham!

Da jeg var i Polen på en foredragsreise, besøkte vi den tidligere  konsentrasjonsleiren Auschwitz. Under det ”Tredje Rikets” (Hitlers) dager skjedde skrekkelige ting der. Fra 1942 til 1944 ble  1,6 millioner mennesker, hovedsakelig jøder, gasset ihjel og etterpå brent. I litteraturen snakker man om ”Helvetet fra Auschwitz”. Jeg  tenkte over dette navnet da vi ble ført gjennom et gasskammer av en ansatt. Der ble det ved hver omgang drept 600 mennesker samtidig. Det var ufattelig skrekkelig. Men var dette virkelig helvete?

Vi kunne som  besøksgruppe bare se selve gasskammeret, fordi gruen fikk en slutt i 1944. Nå kan man besøke denneleiren, og ingen blir  nå lenger pint eller forgiftet der. Gasskamrene i Auschwitz var tidsbegrenset. Men Bibelens helvete er evig.

I inngangshallen til det nåværende museet falt mitt blikk på et bilde som viser et kors med Jesu legeme. En fange hadde med neglen rispet sitt håp  til den korsfestede inn i veggen. Også denne kunstneren døde i et gasskammer. Men han kjente redningsmannen Jesus. Han døde på et skrekkelig sted, men himmelen sto åpen for han. Men fra det  helvete som Jesus advarer oss mot i det Nye Testamente (f.eks. Matteus 7,13; 5,29-30; 18,8), fins det ingen utvei og ingen redning, når et menneske først  er kommet dit. Fordi helvete i motsetning til Auschwitz evig er i full drift, kan heller ingen  ta det i øyesyn.

Også himmelen er evig. Og det er det stedet som Gud vil føre osstil. La deg  derfor invitere til å komme til himmelen! Påkall Herrens navn og reserver en plass i himmelen! Etter et foredrag spurte en dame meg helt opprørt: ”Kan man virkelig reservere en plass i himmelen? Det høres ut som i et reisebyrå!” Jeg bekreftet det: ”Den som ikke reserverer, kommer ikke til målet. Dersom du vil reise til Hawai, må du også ha en gyldig flybillett.” Så spurte hun: ”Men flybilletten må jo betales?!” – ”Å ja, billetten til himmelen også! Men det er så dyrt at ingen av oss kan betale det. Det er vår synd som hindrer oss i det. Gud tåler ingen synd i himmelen. Den som etter dette livet vil tilbringe evigheten hos Gud i himmelen, må først bli befridd fra sin skyld. Denne befrielsen kunne bare skje gjennom en syndefri person – og denne personen er Jesus Kristus. Han alene er i stand til å betale for oss! Og Han har betalt med sitt blod gjennom sin død på korset.”

Og hva må jeg gjøre nå for å komme til himmelen? Gud retter sin frelses-invitasjon også til oss. Mange Bibel-ord innbyr oss ettertrykkelig til å reagere på Guds rop:

• ”Strid for å komme inn gjennom den trange dør!” (Lukas 13,24).
• ”Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!” (Matteus 4,17).
• ”Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port, og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. For trang er den port, og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den” (Matteus 7,13-14).
• ”Grip det evige liv som du ble kalt til!”
  (1.Tim. 6,12).
• ”Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst!”
  (Ap. gj. 16,31).

Alt dette er veldig eoppruskende og inntrengende invitasjoner. Tekstene gir inntrykk av alvor, bestemthet og innstendighet. Vi tar følgene av det hvis  vi svarer med en bønn som kunne lyde omtrent slik:

”Herre Jesus, jeg vet nå at det fins en himmel og et helvete, Jeg leste i dag at jeg bare kan komme til himmelen gjennom deg. Jeg vil gjerne være hos deg i himmelen en gang. Frels meg derfor fra all min skyld. Fordi du elsker meg så høyt, døde du også for meg på korset og har der betalt straffen for mine synder. Du ser all min skyld – fra barndommen av. Du kjenner hver synd, alt som er meg bevisst, men også alt som jeg har glemt for lenge siden. Du kjenner alt som rører seg i mitt hjerte. For deg er jeg som en åpen bok. Slik jeg er, kan jeg ikke komme til deg i himmelen. Jeg ber deg, tilgi meg mine synder som jeg angrer på av hele mitt hjerte. Kom du nå inn i mitt liv og gjør det nytt. Hjelp meg til å vende meg fra alt som ikke er riktig for deg, og gi meg nye vaner som står under din velsignelse. Åpne du mitt sinn for ditt ord, Bibelen. Hjelp meg  å  forstå hva du vil si til meg, og gi meg et lydig hjerte forat jeg kan gjøre det som er til behag for deg. Du skal fra nå av være min HERRE. Jeg vil følge deg; vis meg den veien jeg nå skal gå. Jeg takker deg for at du har bønnhørt meg, og for at jeg nå får være et Guds barn som en gang skal være hos deg i himmelen. Amen.”

Direktør og professor a.D.
Dr. ing. Werner Gitt